Hva gjør en filosofisk praktiker?
Hjemmesiden til norsk selskap for filosofisk praksis beskriver tilbudene fra ca. førti filosofiske praktikere slik:
- «Veiledning i form av én til én-samtaler – som et alternativ til psykolog og coach
- Ledelse av filosofiske gruppesamtaler – særlig relevant for arbeidsliv og organisasjonsliv
- Innledninger eller foredrag med etterfølgende dialog». Se https://www.nsfp.no/.
Én til én-samtaler
En filosofisk praktiker er en samtalepartner. Når du samtaler med en filosofisk praktiker, snakker du med en som ikke gir deg råd eller en diagnose, men en som møter deg i en likeverdig undring og utforskning rundt det temaet du legger frem. Det kan være at du ønsker å snakke om at du føler på et stress, en skuffelse, en bekymring eller lignende. Men det er ikke slik at du behøver å ha et «problem» der og da for å ønske og snakke med en filosofisk praktiker. Like ofte kan det være at du savner en du kan å snakke ordentlig med om temaer som er viktige for deg i livet. Dette er ofte mer eksistensielle ting som dine verdier, dine forventinger til livet, «er livet meningsfullt?», «kan jeg egentlig stå for dette valget?» eller lignende temaer.
Det som kjennetegner en filosof er evnen til å undre, stille spørsmål, søke etter viten og ikke tro et en sitter på det eneste riktige svaret. Når du som gjest samtaler med en filosofisk praktiker møter du en samtalepartner som mener at et hvert menneske har en innsikt i seg selv. Et hvert menneske kjenner seg selv best. Men ofte kan det være vanskelig å se sin egen situasjon. Ofte kan det være skuffelse og frustrasjon som sperrer for egen innsikt.
Om du velger å samtale med en filosofisk praktiker så skal det være i en åpen og trygg atmosfære hvor du og filosofen utforsker ditt tema i fellesskap. Filosofens oppgave er -via sin evne til å lytte og sine spørsmål- å søke å gi deg en bedre innsikt i det som er ditt tema, Dersom ditt tema er at du opplever å ha blitt skuffet så kan det skyldes at dine forventninger i den aktuelle situasjonen ikke har blitt innfridd, eller at du har feiltolket situasjonen. Gjennom en felles utforsking sammen med en filosofisk praktiker skjer det da ofte at du kan se din situasjon noe mer utenifra og kanskje fra andre vinkler. Ved hjelp av denne nye innsikten kan det skje at du revurderer noen av dine kanskje fastlåste tanker i forhold til dine forventninger, tolkninger og dermed dine følelser.
Kanskje er ditt tema mer eksistensielt. Det kan være du planlegger en bestemt handling, men kommer i tvil og spør deg selv: «Kan jeg stå for denne handlingen?» Filosofene som vi forbinder med eksistensialismen sier at det er et samsvar mellom våre handlinger og våre verdier. De handlingene vi tar beskriver oss som mennesker. Vi har ikke «bedre» verdier enn de valg vi tar. Velger du i slike situasjoner å samtale med en filosofisk praktiker så kan det være at du i løpet av samtalen får mer klarhet over hvor du egentlig står verdimessig. Hvilke verdier er det du ikke ønsker å gå på akkord med? Kan det være at du er avventende og grublende i forhold til en bestemt handling fordi du merker at dersom du utfører handlingen så kommer du i ubalanse med deg selv. Sartre sa det slik «Vi er våre valg, å være er å handle.»
Den filosofiske praktikeren du samtaler med gir deg ikke en løsning eller et råd, men er en hjelper slik at du kan evne å få ny innsikt. Denne nye selvinnsikten kan føre til at du forholder deg til både deg selv og andre på en annen måte enn tidligere. Det som tidligere var et problem har du kanskje løst ved egen refleksjon under og etter samtalen med en filosofisk praktiker.
Filosofiske gruppesamtaler
Sokratisk dialog og filosofisk kafé er to vanlige former for filosofiske gruppesamtaler som en filosofisk praktiker leder. I begge tilfeller kommer en gruppe mennesker sammen for i fellesskap å undre seg over et tema. Et typisk tema er en dyd, for eksempel måtehold. Andre eksempler på temaer mange ønsker å snakke om er «hva er tillit?», «hva er en god arbeidsplass?», «hva er mot?», hva er en god venn?» eller lignende.
Både den sokratiske dialogen og filosofisk kafé ledes av en filosofisk praktiker som skal være fasilitator for gjennomføringen av gruppesamtalen. En viktig oppgave for filosofen er å skape en åpen og vennlig atmosfære hvor det føles trygt å undre seg i et fellesskap.
Deltagerne skal oppleve at det å filosofere er noe alle kan gjøre. Du behøver ingen forkunnskaper i teoretisk filosofi. Men du oppdager fort at den praktiske filosofien -som opptar oss i slike filosofiske gruppesamtaler- ikke er annerledes enn de tankene du har for deg selv til daglig. Forskjell er at når du er med i en gruppesamtale opplever du at din egen tanke blir stimulert av hva de andre sier, og de andre stimuleres av det du sier. Slik får alle en større innsikt i det temaet vi snakker om.
Ved å delta i en filosofisk gruppesamtale opplever de aller fleste deltagerne glede ved:
- å sitte sammen med en gruppe mennesker over noe tid og fordype deg kun i ett tema. Et tema du kan være med å velge.
- å få utforske og snakke om et tema du synes er meningsfullt
- å reflektere høyt sammen med andre
- å stille spørsmål og lytte til svaret
- å søke etter ditt eget verdigrunnlag, samt å øve deg på og uttrykke dette til de andre i gruppen
- å øke din egen innsikt gjennom felles undring og refleksjon over det valgte tema
Eksempler på hvem som kan ha glede av å delta i en filosofisk gruppedialog:
- grupper av privatpersoner
- grupper fra bedrifter
- grupper fra kommuner
- grupper fra skoler og universitet
- grupper fra foreninger
Den enkelte deltager opplever å bli stimulert, få større innsikt rundt et tema ved egen refleksjon og ved å reflektere sammen med andre. Bedrifter, kommuner, skoler, universiteter og foreninger bruker ofte slike filosofiske gruppesamtaler for å skape samhold, utveksle tanker og bli bedre kjent.
Rent praktisk er en gruppesamtale av typen sokratisk dialog også et godt verktøy for å jobbe dere frem mot en felles enighet om hva dere ønsker verdigrunnlaget for nettopp deres arbeidsplass, skole, universitet eller forening bør være. Filosofiske gruppesamtaler er i et slikt tilfelle egnet fordi prosessen gir hver enkelt et personlig eierskap til hva dere som gruppe i fellesskap kom frem til.
Hva er forskjellen på en sokratisk dialog og en filosofisk kafé?
Den sokratiske dialogen er mer stram i formen. Den filosofiske praktikeren har en mer uttalt lederrolle for å sikre at gruppen kommer igjennom de ulike fasene i dialogen. I denne prosessen beveger vi oss fra når vi som enkeltpersoner opplevde tillit (dersom det er det valgte tema)- via undring og spørsmål-søker vi oss mot å se hva som er det allmenne ved tillit. Det endelige målet er å lande på et par setninger som gruppen i fellesskap mener beskriver verdien(e) av tillit. Her er det ikke et fasit svar. Det er hva gruppen i fellesskap lander på som er det viktige.
Sokratiske dialoger egner seg for mindre grupper fra 4-10 personer. Årsaken er at det i praksis blir det vanskelig å få tid til at alle skal få komme frem med sin historie dersom det er mer enn 12 deltagere. Denne type gruppesamtale kan vare fra 3-4 timer.
Sokratiske dialoger brukes også på større grupper, som grupper på 20 deltagere eller flere. I slike tilfeller deler man deltagerne inn i mindre grupper i den første fasen hvor alle skal fortelle kort om når de selv opplevde tillit (dersom det er det valgte tema). Sokratiske dialoger med flere deltagere kan strekke seg over 1-2 dager.
Sokratiske dialoger finner ofte sted på et bibliotek, hos oppdragsgiver, eller på et egnet sted valgt av den filosofiske praktikeren som står for arrangementet.
Du kan lese mer om hvordan en sokratisk dialog forgår her Sokratisk dialog.
Filosofisk kafé er en enklere form for filosofisk gruppedialog. Her er det plass for flere deltagere. Formen er mindre høytidelig. Her er det ikke et mål at alle skal få komme frem med sin egen historie. Det er heller ikke et mål å komme frem til et felles «svar». Hensikten er at deltagerne opplever at de er med i et undrene, søkende fellesskap. Et fellesskap hvor en opplever å få større innsikt rundt det valgte tema. Det å være med i en gruppe som prøver å gå i dybden på et spesifikt tema i løpet av et par timer føles for de aller fleste meningsfullt. Det er filosofens oppgave å skape en trygg atmosfære som innbyr til undring, og hvor den enkelte deltager føler seg sett og hørt.
Filosofisk kafé kan finne sted på en kafé, eller like gjerne på et annet sted, som et bibliotek eller hos oppdragsgiver.
Hvilken faglig bakgrunn har filosofiske praktikere i Norge, og hvor jobber dem?
Norge utdannes filosofiske praktikere av norsk selskap for filosofisk praksis. Du får informasjon om dette på https://www.nsfp.no/.
For å starte videreutdannelsen til filosofisk praktiker må en først ha master i filosofi eller tilsvarende. Så følger 1,5 års etterutdannelse. Tanken med å ta denne videreutdannelsen etter en master er å få en mer livsnær filosofi. Å bruke filosofien på eget liv. Vi er jo i grunnen alle filosofer, vi filosoferer alle over eget liv.
Filosofiske praktikere som er medlem av Norsk selskap for filosofisk praksis er underlagt selskapets etiske retningslinjer, https://www.nsfp.no/etiske-retningslinjer.
De fleste filosofisk praktikere i Norge i dag tilbyr sine tjenester fra eget firma. I de senere årene har flere filosofiske praktikere fått faste stillinger som studenthumanister, sykehusfilosof/sykehushumanister og som felthumanister i forsvaret. Human-Etisk Forbunds har i den senere tid satset på Humanistisk livsveiledning. Personer med utdannelse som filosofisk praktikere er typisk en yrkesgruppe som har blitt ansatt i disse stillingene.
Bedrifter, foreninger og skoler synes også å ha fått øynene opp for den nytten og gleden de kan ha av å engasjere en filosofisk praktiker både til én til én-samtaler og til å lede gruppesamtaler.
Historisk utvikling av faget filosofisk praksis
En filosofisk praktiker av i dag kan lene seg på tradisjoner helt tilbake til antikken. I antikken var filosofene samtalepartnere for mennesker med ulike livsproblemer. En filosofisk praktiker gjør slik Sokrates gjorde (ca. 450 år før Kristus), nemlig å stille sin samtalepartner spørsmål som stimulerer til refleksjon fremfor å gi råd. Eksistensialismen med filosofer som Søren Kierkegaard (1813-1855) og Jean-Paul Sartre (1905-1980) har med sine tanker og problemstillinger gitt filosofisk praktikere av i dag mange nyttige verktøy når det skal samtales om menneskers valg og verdier.
I 1981 startet den tyske filosofen Gerd B. Achenbach den moderne formen for filosofisk praksis. Filosofisk praksis startet i Norge med Anders Lindseth i 1990. Norsk selskap for filosofisk praksis ble dannet i 1998. I dag finnes det filosofer som jobber som filosofisk praktikere mange steder i verden og det arrangeres internasjonale kongresser i filosofisk praksis.
Ønsker du å bestille time eller spørre om noe, ta kontakt med filosofisk praktiker Eva Pike på telefon 917 78 761 eller på e-post til info@praktiskfilosofi.no.
