Faglige notater
Kan du ta kontroll over følelsene dine? Eller blir de bare kastet på deg?
Det er en sammenheng mellom hva dine forventninger (ditt verdigrunnlag), hvordan du tolker en situasjon og hva du føler. Dette betyr at du kan ta kontroll over dine følelser ved hjelp av din tanke. Når jeg nå vil fortelle deg litt mer om dette så baserer jeg meg på kjente filosofer som er spesielt opptatt av denne sammenhengen.
Sartre sier at sterke følelser oppstår når vi blir hindret i å nå et mål (i Svare & Herrestad, 2004, s. 150).
Både Solomon, 2007 og Nussbaum, 2001 forteller oss at følelsene vi får er svar på våre vurderinger av situasjonen. Dette betyr at de tolkningene vi gjør påvirker hva vi føler. Når vi vurderer bruker vi vår bevissthet, vi er ansvarlige. Dette samspillet synes jeg har vært et nyttig verktøy flere ganger i samtale med en gjest. Selv om gjesten ofte ønsker å snakke om en følelse (opprørt, skuffet etc) ender samtalen fort opp med at jeg, som filosofisk praktiker, stiller spørsmål som får gjesten til å tenke over egne verdier og egne tolkninger. Ikke sjelden har det endt med at gjesten enten justerer sine forventninger eller innser at hun/han kunne ha tolket annerledes. Begge deler har vist å ha effekt på den negative følelsen som var årsak til samtalen.
Litteratur
Svare, H., Herrestad, H. Filosofi for Livet. Oslo: Unipub 2004.
Solomon, R.C. True to our feeling. Oxford: Oxford University Press, 2007.
Nussbaum, Martha. Upheavals of thought. Cambridge U Press, 2001.
Det eksistensielle
Synes du det er et krevende begrep, men at du samtidig søker etter å tenke over hva det betyr for nettopp deg. Da er vi i samme båt. Om du bare ser på ordet, uten å google, så ser du jo at det dreier seg om eksistens, din egen eksistens. Men gjør ikke alt det da? Det jeg har landet på er at dette krevende begrepet som vi søker å forstå, dreier seg ikke bare om din eksistens, men at du/jeg søker etter å finne ut hva som er avgjørende for at du/jeg føler at vi har landet i oss selv. At det livet vi lever, hvordan vi oppfører oss og de valg vi tar er i overenstemmelse med våre verdier.
Det handler om å finne de verdier som du tror på. Men det er ikke nok sier Sokrates, om dette virkelig er eksistensielle verdier, blir de egentlig ikke det før du på en naturlig måte lever etter dem.
Når Platon beskrev de sokratiske dialogene, sier han dert slik:
« I den Sokratiske dialogen er veien til innsikt knyttet til dydsetikken. Slik Platon beskriver de sokratiske dialogene er det slik at uansett hvilket tema/problem samtalepartneren presenterer for Sokrates, så snur Sokrates veldig raskt dialogen til å handle om en av dydene. Det blir samtalepartnerens oppgave igjennom dialogen med Sokrates å vise at hans karaktertrekk/ måten han lever sitt liv på er i overensstemmelse med hvordan han ender opp med å definere en av de aktuelle dydene. Dette betyr at hans karaktertrekk skal ha en moralsk forankring i dydsetikken:
«It is impossible in a Socratic context to defend a position at odds with ones’s own behaviour.»
(Seeskin 1987:172).
Det skal altså være et samsvar mellom ens verdier og ens handlinger. Nyeng (2003, s 64) sier det slik: «Å være er å handle, og dermed å innstifte verdier.»
Nyeng (2003) beskriver godt både hva Sartre og Kierkegaard mente om friheten til å velge og angsten som følger med det frie valget.
Om Sartres tanker, skriver Nyeng (2003, s305): «Vi er våre valg, å være er å handle.»
Videre beskriver Nyeng hva Sartre sier om friheten vi har til å handle og hvordan denne friheten er forbundet med en angst. En angst vi ofte ønsker å rømme fra fordi den forteller oss om vårt eksistensielle ansvar (Nyeng 2003, s 305).
Om Kierkegaards tanker, skriver Nyeng (2003): ..valget ledsages av en angst som er særegent menneskelig i og med at den skiller seg fra den konkrete frykten. Å lære seg å engstes er derfor det aller viktigste, fordi angsten viser det ansvar vi har for vår egen tro og livsførsel» (Nyeng 2003, s 303).
Forfatterene av en Netflix serie i 2022 interesserer seg også for hvordan vår frihet til å velge/handle er forbundet til en angst. I den danske dramaserien Borgen, hvor 4.sesong går på Netflix i 2022, har forfatterene valgt å bruke dette sitatet fra Seneca:
«Det er ikke fordi ting er vanskelige at vi ikke våger, det er fordi vi ikke våger at de er vanskelige» (Forfatterene Adam Price M. flere referer til Seneca, når de bruker dette sitatet i Netflix serien Borgen, sesong 4, episode 8).
De handlingene vi tar beskriver oss som mennesker. Vi har ikke «bedre» verdier enn det vi viser ved handling. I livets gang bryner vi oss på andre mennesker og nye livssituasjoner som krever at vi må tenke igjennom våre verdier. Det kan være at vi igjennom ny innsikt skapt gjennom samtaler og opplevelser av å stå i nye spesielle situasjoner gjør at vi kommer til at vi må revurdere/justere våre verdier.
Man finner ikke i eksistensfilosofien noe svar på hvilke verdier som er de beste. Men det man finner er et knallhardt krav om å velge selv og å kjenne sin egen vilje idet man gjør. Et krav om å handle våkent, opplyst og inderlig, ikke sløvt og uengasjert (Nyeng 2003, s 64).
I visse situasjoner i livet kjenner du dette mer på kroppen og sinnet enn andre ganger.
Du står ved veivalg hvor du føler at noe står på spill. I slike situasjoner oppstår ofte behovet for å kjenne ordentlig etter. Hva er det egentlig jeg vil? Hva er det egentlig som betyr noe for meg? Valg betyr jo som kjent at en åpner nye dører og lukker andre. Det er også et valg å la være å lukke døren til det en står i. Uansett, i slike situasjoner kan det være fint å snakke med noen. Her kan en filosofisk praktiker være et godt valg. Samtaler om det eksistensielle har dype røtter i filosofien. En kan vel si at undringen over det eksistensielle er selve grunnlaget for filosofien. En rekke filosofer som Sartre, Kierkegaard m.fl. har beskjeftiget seg med eksistensialismen.
Litteratur
Seeskin, Kenneth. ”Socratic Philosophy and the Dialogue Form”. I Dialogue and discovery: A study in Socratic method. Albany: State University of New York Press, 1987, ss. 169-192
Nyeng, F. (2003): Eksistensens filosofi. Om frihet, angst og mening i eget liv. Oslo. ABSTRAKT FORLAG AS, 2003.
Verdighetsgarantien
Jeg mener det er på sin plass å minne om at vi har noe som heter noe så fint som «verdighetsgarantien». Denne finnes i: Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426.
I denne står det at: «De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov». ..» . «For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas:
- En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.
- Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider.
- Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.
- Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.
- Lindrende behandling og en verdig død.
- Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.
- Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen.
- Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.
- at par som ønsker det skal kunne bo sammen.»
Som filosof er jeg glad for at forskriften lister betydningen av samtaler om eksistensielle spørsmål blant disse viktige hensyn som de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for.
Ønsker du å bestille time eller spørre om noe, ta kontakt med filosofisk praktiker Eva Pike på telefon 917 78 761 eller på e-post til info@praktiskfilosofi.no.
